1939 – 1941: tyskerne har overtaket

Den vanvittige krigsmaskinen Hitler hadde bygd opp ved hjelp av tysk storindustri brukte mindre enn tre uker på å knekke det polske militæret, og i tråd med avtalen med Stalin gikk sovjetiske styrker også inn i øst-Polen, de baltiske statene og Finland. Heroisk finsk motstand ga Hitler inntrykk av at Sovjet var et lett bytte – på tross av ikke-angrepspakten med Stalin planla han hele tiden å slå til mot sin tradisjonelle fiende så snart tiden var inne.323635_orig

Det franske militæret var tross store ressurser og omfattende planlegging ikke i stand til å gjøre stort mot tyskerne i den første fasen av krigen, fordi hele deres krigsplanlegging var rettet inn mot en statisk og defensiv strategi. Krigen mellom Frankrike og Tyskland ble nærmest sett på som en liksomkrig helt til tyskerne slo til med sin nye blitzkrieg-strategi våren 1940. Ved hjelp av bombefly, tanks og radiokommunikasjon fremviste de en mer dynamisk og effektiv krigføring til lands enn det noen hadde sett. Frankrike og en rekke mindre land i Vest-Europa, herunder Norge, ble overkjørt i løpet av noen få uker.

Hitlers store fremgang til lands kunne imidlertid ikke automatisk overføres til kamper til sjøs og i luften, som var nødvendige for å sette i gang en invasjon av øyriket Storbritannia. Britene, som nå nærmest var alene i sin kamp mot den tyske krigsmaskinen, kjempet heroisk for å unngå at tyskerne skulle få herredømme i luften, noe som ville gjøre det mulig for dem å sette i gang en invasjon fra sjøsiden. Til sjøs var jo britene også kolossalt sterke. I løpet av 1941 måtte Hitler inntil videre gi opp sine forhåpninger om å få britene ut av krigen, siden også diplomatiske henvendelser ikke førte frem.

Dette førte imidlertid ikke til at tyskerne tok noen pause. Tvert i mot forberedte de den største og mest betydelige invasjonen av alle: Operasjon Barbarossa, angrepet på Stalins Sovjet.